Hva er en arbeidsstasjon?
Arbeidsstasjoner var tradisjonelt høytytende datasystemer som ofte ble laget for en enkelt bruker og har avansert grafikkapasitet, stor lagringskapasitet og en kraftig mikroprosessor (sentralprosesseringsenhet). En arbeidsstasjon var så kraftigere enn en personlig datamaskin (PC), men mindre avansert enn en mellomstor datamaskin, som kan håndtere et stort nettverk av PCer eller arbeidsstasjoner og håndtere en enorm databehandling samt rapporteringsoppgaver. Begrepet "arbeidsstasjon" brukes nok i dag oftest for å beskrive terminaler uten prosesseringskapasitet. Disse terminalene må så kobles opp mot en stormaskin for å fungere. Arbeidsstasjoner slik det tradisjonelt var, er i dag bare ”vanlige”, men gode datamaskiner.
Hvilke elementer inneholder en arbeidsstasjon?
De fleste mikroprosessorer til arbeidsstasjoner bruker en arkitektur med et redusert instruksjonssett (RISC) i motsetning til den i de mer komplekse CISC-prosessorene som brukes i de fleste datamaskiner. RISC-arkitekturen kan ofte kjøre på en høyere klokkehastighet. Det stilles noe lavere krav til nøyaktighet internt i prosessoren med RISC, og det gjør at hastigheten ofte kan presses langt høyere enn for tilsvarende CISC-prosessorer. Det gjør igjen at enklere databehandling kan kjøres lynhurtig. CISC-arkitekturen stiller høyere krav til nøyaktighet, og det gjør at hastigheten gjerne går vesentlig ned. Samtidig kan CISC-arkitekturen adressere bredere og utføre større kalkulasjoner ”i en jafs”, noe som igjen øker hastigheten. RISC er også rimeligere enn CISC. En arbeidsstasjon kan enten ha en RISC- eller en CISC-prosessor, og hvilken man velger betyr oftest lite for hva man skal bruke maskinen til. En arbeidsstasjon i dag er oftest laget for å kobles opp mot en stormaskin, og det er så der den virkelige behandlingskapasiteten sitter.
Hva brukes stormaskiner til?
Deres rå prosessorkraft gjør at mindre avanserte arbeidsstasjoner kan brukes til høyoppløselige eller tredimensjonale grafiske grensesnitt, sofistikert multitast-programvare og gir dem avanserte kommunikasjonsmuligheter med andre datamaskiner. Dagens arbeidsstasjoner brukes vanligvis til å utføre beregningsmessig tunge vitenskaplige eller ingeniørmessige oppgaver via en stormaskin. De brukes også gjerne til komplekse finansielle og forretningsmessige oppgaver, men som oftest er det stormaskinen som står for de virkelig tunge oppgavene. Avanserte stormaskiner betjener ofte et stort nettverk av tilkoblede "klient" PC-er, som så hver får tilgang til en del av stormaskinens ressurser.
Hvordan skiller en tradisjonell arbeidsstasjon seg fra en vanlig stasjonær PC?
Det primære skillet mellom PC-er og arbeidsstasjoner har tradisjonelt vært sistnevntes avanserte grafikk- og databehandlingsfunksjoner. Da filmen Jurassic Parc ble laget, på tidlig 90-tallet, ble det brukt over 1 000 arbeidsstasjoner i nettverk samtidig for å rendre og levendegjøre hvert enkelt bilde som til sist ble satt sammen til selve filmen. Imidlertid har inkluderingen av avanserte grafiske grensesnitt, kraftige mikroprosessorer og integreringen av RISC-teknologi i avanserte PC-er gjort dem vanskelige å skille fra mindre avanserte arbeidsstasjoner. På samme måte etterligner dagens høymoderne 64-bits arbeidsstasjoner prosessorkraften i visse mellomstore datasystemer. Det har også betydd at prisforskjellen har blitt betydelig redusert.
Spilledatamaskin
Eller ”Gaming computer” fra engelsk, er en PC designet for å spille krevende videospill. De er nesten helt like tradisjonelle PC-er, men hovedforskjellen er tillegg av resultatorienterte komponenter som en avansert CPU og ett eller flere grafikkort. For folk som ikke har satt seg så mye inn i PC-enes verden, så kan det være litt vanskelig å vite hva de skal se etter hvis man har tenkt å kjøpe en spilledatamaskin. Derfor har vi tatt en litt nærmere titt på denne typen datamaskiner nedenfor.
Utviklingen av spilledatamaskiner
Historisk sett har det alltid vært sett at spillcomputere har hatt flere forskjellige maskinvarekomponenter som skiller dem fra en typisk PC. Presset for bedre grafikk begynte med ekte farger fra skjermsystemer som CGA som senere ble VGA. Spill bidro også til at vi ble introdusert for lydkort, en komponent som nå nesten alltid er integrert på hovedkortet.
På 1980-tallet fikk flere ikke-IBM PC-kompatible plattformer en del popularitet på grunn av avanserte grafikk- og lydfunksjoner, spesielt Commodore 64 og Amiga. Tidens spillutviklere målrettet disse plattformene for spillene sine, men ville som regel allikevel ha spillene sine på de mer vanlige PC- og Apple-plattformene etter hvert.
LAN-fester har hjulpet mye med å fremme bruken av nettverkskort og rutere, og utstyret som brukes til dette brukes nå ofte av alle som bruker datamaskiner. Akkurat som tilfellet er med lydkortet, er nettverkskort nå alminnelig integrert på hovedkortet. I nyere tid er den primære forskjellen mellom en spillcomputer og en "vanlig" PC inkludering av et ytelsesorientert grafikkort og annen maskinvare, som er der for å gjøre datamaskinen så visuelt rask som mulig. Ettersom dataspill blir mer og mer krevende på grunn av den flotte grafikken og størrelsen på spillene, oppfyller ikke en vanlig datamaskin nødvendigvis alle kravene de stiller.
Resultatorienterte spilledatamaskiner
Spille-PC-er er spesialiserte, avanserte og helst stasjonære PC-er der komponentene er veldig viktige. Det er derfor veldig viktig å ta seg tid til å vurdere hva man bør kjøpe for å få mest mulig ut kraft ut av datamaskinen.
Hjertet i ethvert system er prosessoren, og hvilken du velger vil ha stor innvirkning på ytelsen. Som med alt annet IT-utstyr, kommer det stadig nye prosessorer som er enda raskere og enda bedre enn de forrige.
Raske prosessorer som AMD A10 og firekjernede Intel Core i7-prosessorer kan gi datamaskinen mye kraft og evnen til å kjøre krevende spill jevnt. Dette er blant de beste prosessorene, men koster selvfølgelig også litt mer enn de litt mindre. Men det behøver ikke å bli dårlig av den grunn. For de som ikke vil bruke alle pengene på en Intel Core i7-prosessor, kan man fint se nærmere på billigere, men likevel raske, prosessorer som AMD A8 eller Intel Core i5. Her kan det være en del penger å spare, og du kan fortsatt kunne kjøre virkelig mange spill i god kvalitet.
RAM er også viktig i en stasjonær spilledatamaskin
I tillegg til prosessoren, så må man også ha huske på minnet i datamaskinen, det vil si RAM-en. Selv om det er viktig med RAM, så er det noen mennesker som har unødvendig mye fokus på minnet i datamaskinen. En stor del av spillene som selges i dag vil kjøre helt utmerket på en stasjonær datamaskin med “kun” 4 GB RAM.
Til slutt er det viktig å nevne at du aldri må være ”gnien” når det kommer til grafikkortet i en Spille-PC. Det er oftest den dyreste enkeltkomponenten, men er uten tvil en god investering. Derfor er det utrolig mange spill-PC-er som er utstyrt med nVidia GTX 980 og AMD Radeon HD 7970, som i dagens marked er noen av de grafikkortene som gir best resultater.
Mye verdi for pengene
Det er ingen tvil om at spille-pc-er er de datamaskinene som leverer den kraftigste maskinvaren. Hvis man setter pris på å spille dataspill med den aller beste grafikken og lyden, og uten at spillet stopper opp og hakker i ny og ne, kan det kun anbefales at man skaffer seg en dedikert spille-PC. De er selvfølgelig litt større enn en helt vanlig pc og stasjonær datamaskin, men de oppveier det til fulle med deres ytelse og kraft hvis det er spill man fokuserer på.
